Øyvind Myhre: Pålgrims vandring (1985)

Hedensk thriller

"Er jeg et vrak. så er jeg produktet av mine egne gjerninger – ikke av et følelseskaldt hjem. et åndsfattig miljø; ikke av skolen. samfunnet. kapitalismen. Unn meg denne siste resten av menneskelig verdighet: Min undergang er mitt eget verk. La meg i hvert fall slippe å være et umælende offer for andres gjerninger!"

Så sier hovedpersonen i Pålgrims vandring der han sitter og filosoferer over sitt mislykkede liv.

Jeg har aldri vært helt sikker på hva jeg skal mene om Øyvind Myhre. Når han får det til, skriver han spennende og underholdende. Det han skriver om er viktig, mye viktigere enn det norske forfattere flest har for vane å skrive om. Han har humoristisk sans. Og venner man seg først til språket hans, er det både presist og vakkert. Han har en moralsk grunnholdning til tilværelsen hvor samsvar mellom liv og riktig lære blir understreket. Alt dette er veldig tiltalende.

Men han er også en av de forfattere jeg kjenner til som i sine dårlige stunder, som det dessverre er en god del av, dytter sine meninger mest påtrengende og ufyselig på leserne. Enkelte av bøkene hans er rene vekkelsesromaner for liberalistiske ideer, der heltene er frihetselskende og trassig selvstendige så selv den mest overbeviste leser til slutt i anstendighetens navn ikke lenger kan tro på det, mens skurkene er blekfete med slappe håndtrykk og ansatt i staten, eller skruppelløse og dyktige folk med totalitære ideologier.

Likevel holder man ut. og leser de bøker han med hyppige mellomrom utgir (har ikke du også kjent den særegne tilfredsstillelse det gir å like en forfatter som gir ut bøker ofte?). For når Myhre skriver godt, skriver han meget godt. Det er befriende å lese en forfatter som er frihetselskende og tradisjonsbevisst men samtidig har gjennomtenkte grunnholdninger som han tar på alvor (dette burde være et tankekors for kristne). Du behøver ikke være enig med ham. Personlig synes jeg ikke noe særlig om en god del av det Myhre gir uttrykk for i sine bøker. Men det er interessant og engasjerende.
Pålgrims vandring er en av Myhres beste bøker. Han greier å holde spenningen vedlike, uten altfor mange digresjoner, og uten at handlingen blir stillestående. Han er naturskildrer, og her er mye natur å skildre. Gjennom hele boken diskuterer han viktige ideer uten at det virker som en påtrengende og unaturlig attpåklatt til fortellingen, slik dessverre ofte ellers hos Myhre. I det hele tatt. Vil man lese en bok av Myhre for å se hva slags forfatter han er, er denne ikke dum. Det eneste som ikke kommer til sin rett er hans humor.

Den er det nemlig liten plass til. I denne fortellingen fra Island går Helheim og moderne terrorister hånd i hånd for å skape en vulkansk reaksjon som etter all sannsynlighet vil forårsake en ny istid. Dette er spenningsroman, norrøn mytologi, libertariansk kampskrift, vakker naturskildring og en psykologisk roman om en som er iferd med å oppdage hvor galt han har levd som menneske, og om hans utvikling i retning av å finne en ny mening i tilværelsen.

Lapskaus, tenker du kanskje. Men husk at det ikke er noe som er så godt, avbalansert og næringsrikt som lapskaus – hvis den er godt laget.

Her blir det snakket om forholdet mellom virkeligheten og våre tolkninger av den, om frihet som forutsetning for et menneskeverdig liv, om hva som er drivkraften for menneskelige valg og handlinger, om ondskapen og dens opphav, om vår egosentrisitet overfor andre tidsaldere. Vi får en tankevekkende aktuell sammenstilling av livsholdningen i åsatroen og moderne naturalistisk og eksistensialistisk livsfilosofi:
" ... jeg tror på den grunnleggende innsikten i åsatrua: Krigen mellom skapende og ødeleggende krefter i mennesket og naturen: enheten mellom kreftene i oss og kreftene omkring oss. Jeg har kjent Odins makt i meg: Trangen til å skape, erkjenne, ordne tilværet. Jeg har også kjent Surts kraft: Dødsdriften, undergangskraften ... "
"Det finnes ingen mening. På lang sikt er alt du gjør gagnløst. Å erkjenne dette til margen av sin sjel og likevel bygge og skape til siste slutt, det er den største seieren du kan vinne." "Det er lett når du har gjennomskuet dine egne myter, frigjort deg fra alle forventninger og begrensninger som omgivelsene har lagt på deg. Du kan tro akkurat slik du vil tro, likesom du kan leve slik du vil leve ..."

Øyvind Myhre:
Pålgrims vandring
Cappelen 1985, 195 sider
ISBN 82-02-09301-5
 
RA 1986