Fem favoritter – Dystopier i norske byer

Det er skrevet såpass med science fiction i Norge at det går an å identifisere en egen tråd med dystopiske bøker der handlingen er lagt til en by der det står verre til enn det gjør i dag. Her er et knippe av dem (selvsagt handler disse bøkene om mye annet også). Vet du om andre byer i Norge der dystopier er lagt, eller andre verk fra byene nedenfor? Og hva synes du om dem?

 

Bergen:

Terje Sander: Daudmannaland (2014)

Absolutt alt har gått galt i Bergen. Og plutselig blir det mye, mye verre.

 

Kristiansund:

Ingar Knudtsen, jr.: Jernringen (1976)

Byen er forfallen, skitten, fattigslig og truet av en autoritær høyreorientert bevegelse.

 

Oslo:

Bing & Bringsværd: Oslo 2084 - fire fortellinger om fremtidige forbrytelser (2004)

Den eneste prosaen Jon Bing og Tor Åge Bringsværd skrev i fellesskap. Oslo sentrum er under vann, ozonlaget er brutt sammen, dyrelivet er nesten borte og Storebror ser deg hele tiden.

 

Stavanger:

Øyvind Rimbereid: Solaris korrigert (2004)

Et episk dikt (i samlingen av samme navn) som kanskje er det beste som er skrevet av science fiction i Norge på 2000-tallet. Vi er i et høyteknologisk univers preget av klasseskiller og økologiske katastrofer, der jeg-personen venter på noe verre. Det virkelige storslagne med dette diktet er det nyskapte fremtidsspråket.

 

Trondheim:

Trond Buland: Ild fra ukjent sted (2005)

Trondheim brenner. Det har byen alltid gjort…

 

RA 4/26

Fem favoritter - Norsk fantasy

Her er mine favoritter innen norsk fantasy. Har du andre?

Ailo Gaup: Trommereisen (1988)

Fantasy basert på samisk mytologi og praksis. En ung mann dras inn i en kamp på liv og død for å gjenoppdage sin samiske identitet og redde restene av samisk kultur og levevis. Denne boken mener jeg er helt oppe i toppen av de beste fantasy-fortellingene skrevet her til lands.

 

Henrik Ibsen: Peer Gynt (1867)

Ja? Hva skal man kalle Peer Gynt om ikke fantasy? Kanhende ikke det letteste å lese seg gjennom og forstå. Men et dybdedykk av dimensjoner ned i livets seire, fall, og svik. Og i den norske folkesjelen og selvbilde.

 

Eirik Ildahl: Fortellingen om Den (1981)

Ildahl har skrevet mye og godt innen mange sjangre, men det er likevel en egen sjarm over denne debutromanen hans om et nusselig lite vesen som legger ut på en tildels ufrivillig oppdagelsesreise i en stor, fremmed og iblant farlig verden.

 

Bente Lohne: Beretningen om Julias lange reise (1982-1987)

Julias reise (1982), En bundet drage (1983), De lange sverd (1984) og Gullridderen eller Krigens sang (1987). Barne- / ungdomsfantasy som bruker mange kjente elementer men vrir på dem og lager noe nytt og godt.

 

Siri Pettersen: Ravneringene (2013-2015)

Odinsbarn (2013), Råta (2014) og Evna (2015). Vi kjenner den alle. Fyrlykten i den revolusjonen som har skjedd innenfor fantastisk litteratur i Norge de siste 15-20 årene.

 

Felix Thoresen: Amal Nor-serien (1976-1984)

Amal Nor – den besatte (1976), Amal Nor – Himmelens ridder (1978), Dåren Amal Nor (1984). To meget ulike nordmenn legger ut på leting etter Den hellige gral i en gammel folkevognboble. Dette var planlagt som en trilogi, men sprengte rammene slik at Thoresen ville skrive en bok til - kanskje Norges første eksempel på akkurat dette fantasy-fenomenet, Men så døde han før han rakk det. Likevel en meget spennende og givende gjenfortelling av gralsfortellinger i en moderne setting. 

(Thoresen skrev forøvrig det som må være blant de aller beste norske historiske romanserier - et felt hvor det jo er betydelig sterkere konkurranse enn innen fantasy, om overgangen mellom hedendom og kristendom på Møre-kysten rundt år 1000: Ørnen på Harm (1966), Jomfruen på Harm (1967), Brødrene på Harm (1969) og Langferd mot vest (1972). Dette er en fremmed og fantastisk nok verden i seg selv.)

 

RA 4/26