Fem favoritter – Bøker fra Norcon 32

De fem favorittene denne gangen er som liste betraktet litt tullete og lettvint, men får duge mens jeg summer meg etter science fiction- og fantasyfestivalen Norcon 32 (12.-14. juni). Tullete siden jeg ennå ikke har lest noen av disse bøkene. Men gledelig også, for her er det gode lesestunder i vente.

For det handler nettopp om Norcon 32 og de bøkene jeg fikk med meg derfra. Akkurat disse er de fem favorittene fordi jeg ikke har noe valg. Dette er de eneste bøkene jeg kom hjem med. Og knapt nok det: Den ene finnes ikke ennå, men er forhåndsbestilt. Jeg ser frem til å lese dem alle sammen.

 

Naomi Novik: A Deadly Education

Jeg har lest Noviks Temeraire-serie (Horatio Hornblower med kampdrager, for å oppsummere kjapt). Og likte den selv om noen av enkeltbindene er litt svake. Jeg har også sett på hennes folkeeventyr-baserte bøker. Disse er litterært mer ambisiøse og vil nok bli stående lenger. Denne boken som jeg kjøpte (med dedikasjon fra forfatteren og greier – men det gjelder de tre andre bøkene fra kongressen også) er første bind i hennes Scholomance-trilogi, om en magiskole der skolen selv spiller en aktiv og ikke så snill rolle. Jeg har snakket med flere som er begeistret for den, så vi får se.

 

A. H. Lykke: The Mars Vintage and Other Stories

Dette var impulskjøpet. Anitra Lykke er veldig hyggelig og dyktig, og da jeg så denne ligge der som siste eksemplar (men hun trykker gjerne opp flere), tenkte jeg at jeg måtte slå til. Denne novellesamlingen er fra 2020. Men Anitra fortsetter å skive, så det kommer kanskje noe mer etterhvert? Det blir bra!

 

Cato Pellegrini: Himmelstormerne – Norsk fantastisk litteratur fra Niels Klim til Odinsbarn

Dette er en viktig bok. Det har utkommet flere bibliografier over norsk fantastisk litteratur tidligere, men det var til dels veldig lenge siden og med begrenset fokus. Denne oversikten med bibliografi og utgivelseshistorikk tror jeg kan hjelpe til med å gi oss hukommelsen tilbake. For norsk fantastisk litteratur blir fort glemt, også blant fans. Og dermed sette i gang en mer informert samtale om temaer, utviklingstrekk og særegenheter ved fantastisk litteratur i Norge.

 

Cato Pellegrini: High-Fidelphias hviskende skygger og andre science fiction-noveller

Cato Pellegrini har over de siste førti årene innimellom også skrevet og fått utgitt noveller. Dette er hans første samling. Utfra beskrivelsen er fortellingene gjennomarbeidede og varierte, og står solid plantet i både gammel og ny sjangertradisjon. Jeg har store forhåpninger til denne.

 

Novellesamling fra Nye Nova

Dette er boken jeg ikke fikk med meg hjem, for den er ikke trykket ennå. En samling av noveller fra nettmagasinet Nye Nova, som de siste årene har publisert nesten en fortelling i uken. Spennende nye forfattere, enkelte gamliser og en revitalisering av utgivelsen av fantastiske noveller på papir i Norge. Jeg er sikker på at den blir bra, men dette er (i likhet forsåvidt med noen av de andre bøkene nevnt her) noe man burde støtte opp om uansett.

 

RA 17/6 2026

TO NYE BØKER FRA CATO PELLEGRINI:

Novellesamling og oversikt over norsk fantastisk litteratur

Cato Pellegrinis novellesamling High-Fidelphias hviskende skygger og andre science fiction-noveller har nettopp utkommet på danske Science Fiction Cirklen. Han utgir også Himmelstormerne – Norsk fantastisk litteratur fra Niels Klim til Odinsbarn, som blir lansert på Norcon om noen få dager.

-I novellene har jeg prøvd å variere tema og innfallsvinkel. Jeg har hele veien arbeidet grundig med handling, ideer, karakterer og konflikter. Det skal ikke være endimensjonal underholdningslitteratur.

High-Fidelphia er en fiktiv millionby, en prektig verdensmetropol utenfor tid om rom, for å låne forlagets beskrivelse. Noen av de ti novellene i den over 300 sider lange boken foregår der.

-Når det gjelder byen er jeg utvilsomt inspirert av Dhalgren av Samuel Delaney. Men den boken er jo allerede skrevet, det er ikke noen vits i at jeg gjentar den. Så jeg har prøvd å finne min egen stemme.

Andre noveller i samlingen utspiller seg på fremmede planeter eller i en fjern fremtid, og beskjeftiger seg med romskip og romvesener, tidshull og parallelle dimensjoner.

-Jeg er en småironisk person, så fortellingene er ofte skrevet med sosial satire og sort humor. Flere av novellene er ment som en hyllest til kjente science fiction-forfattere. Det er brukt endel referanser, for folk som ser dem. Blant annet til Erik Frank Russell. Og en av fortellingene heter jo «Mysteriet på P K Dicks vej». Mens «Skrivemaskine til besvær» er skrevet på en måte som kunne passet i Lanterne science fiction.

Pellegrini har ikke skrevet noe særlig som er kjent i Norge. Enkelte vil huske «K’Hmars amulett», som han vant novellekonkurransen på Scancon-85 med, og som stod i Algernon nr. 29.

-Og så er jeg stolt av «Sangen om en gutt, en drøm og en rotte», novellen jeg i 1987 fikk inn i A-magasinet, ukesmagasinet til Aftenposten. Tenk å få inn en science fiction-fortelling der! Den novellen ligger til grunn for «De magiske krystaller», som er den lengste fortellingen i samlingen.

-Ellers er det noen nye noveller, men de fleste har stått i det danske science fiction-magasinet Proxima, i Science Fiction Cirklens medlemsblad Novum og nettmagasinet Himmelskibet, mens det fortsatt utkom. Enkelte av disse novellene er imidlertid sterkt bearbeidet fra sin opprinnelige versjon.

-Hvorfor utgir du boken på dansk?

-Jeg har lenge vært medlem av Science Fiction Cirklen, den danske nasjonale SF-foreningen, og har skrevet artikler, noveller og omtaler til dem. Så da jeg presenterte ideen om en novellesamling for dem, visste de at jeg hadde noe å fare med. Dessuten utgir de mye SF, og har et publikum som er opptatt av sjangeren. Å skrive for et informert publikum er kanskje det høyeste privilegiet en science fiction-forfatter kan ha.

-Men jeg har ikke dansk som morsmål, og det er en stor oppgave å uttrykke seg på et fremmed språk, selv et som er så nært. Så selv om jeg hadde to språkkyndige hjelpere, tror jeg ikke at det er noe jeg gjør en gang til. I fremtiden er jeg innstilt på å skrive på norsk.

-Og resultatet? Som forfatter er jeg ydmyk på spørsmål og innvendinger – man legger jo hodet litt på blokken. Men jeg håper folk setter pris på boken.

Novellesamlingen er ikke den eneste boken Pellegrini utgir nå. På Norcon lanseres Himmelstormerne – Norsk fantastisk litteratur fra Niels Klim til Odinsbarn. Dette er som tittelen sier en oversikt over norsk fantastisk litteratur de siste 300 årene, med en stor bibliografi som vil kunne utvides etterhvert – for den vil aldri være komplett.

-Vi har ikke hatt en slik oversikt på norsk, og jeg håper den kan være til hjelp for folk som er opptatt av fantastisk litteratur. Både for å se bredden og ikke minst historien. Det har vært skrevet mye før oss.

-Jeg har bevisst styrt utenom sjangerdefinisjonene og favnet bredt. Jeg tror at grunnen til at det er vanskelig å finne en fellesnevner for denne type litteratur er at det i virkeligheten dreier seg om en drøss forskjellige sjangere.

Så jeg forsøker å gi kred til alle som fortjener det, både forfattere, redaktører og forlag. Jeg prøver også å løfte frem forfattere som ikke er så kjent. Og det er ikke min plass å dømme noen forfatter som prøver seg i det fantastiske, selv om jeg iblant kunne ønske at flere satte seg bedre inn i sjangerhistorien.

Men jeg må understreke at jeg er glad for at det er så stort mangfold i det som skrives. Jo flere forskjellige innfallsvinkler jo bedre.

 

HVORDAN FÅR MAN TAK I BØKENE?

*Kjøp dem på Norcon – de er begge til salgs der.

 

*High-Fidelphias hviskende skygger kan bestilles hos Science Fiction Cirklen, Se lenke for bestilling nederst til høyre på siden. Vær obs på at det danske Mobile pay-systemet og Vipps er samordnet slik at det går an å betale med Vipps nr. 42494 (dansk nummer).

 

*Himmelstormerne får du fra YMR Publishing.

post@ymrpublishing.com

 

FOREDRAG OM NORSK FANTASTISK LITTERATUR

Kom og hør på Cato Pellegrinis foredrag om norsk fantastisk litteratur på Norcon lørdag 13. juni  kl 15.00 (Auditorium 5, Vilhelm Bjerknes’ Hus, UiO Blindern). Gratis inngang.

Se programmet til Norcon.

ra 6/26

 

Fem favoritter – Æresgjester på norske science fiction-kongresser

Dette er en litt merkelig opplisting, for den blander to ting. Science fiction-kongresser, i hvert fall de litterært orienterte, har for vane å invitere forfattere som æresgjester for å gjøre stas på dem og for at de gjennom deltagelse i programposter og kontakt med fans skal gjøre stas på oss. Alle er gode forfattere, ellers ville de ikke blitt invitert. Hvilke er best er en diskusjonssak, og til syvende og sist avhengig av personlig smak. Likeledes fungerer noen av dem bedre som æresgjester – mer engasjerte, mer karismatiske eller empatiske, mer taleføre, intelligente eller morsomme. Igjen er dette en smakssak og også avhengig av tilfeldigheter som hvilke man får best kontakt med.

Nå er det ganske snart en ny Norcon, og det blir veldig gøy å treffe forfatter-æresgjester som kommer dit.

I mellomtiden følger en liste over de æresgjestene jeg alt i alt har satt mest pris på etter de nærmere 30 Norconene jag har vært på. Med en bokanbefaling for hver.

Ingar Knudtsen

Forfatterskapet til Knudtsen var svært variert med mange gode bøker. Favoritten min er Kalis sang. Jeg vil ikke si at den er hans beste, men den er absolutt hans gøyeste og mest sprudlende.

Paul J. McAuley

En meget god og produktiv britisk forfatter som har gått akkurat under radaren hos de fleste. Evening’s Empires er en del av hans «Quiet War»-serie, men kan leses for seg. Serien minner endel om The Expanse, men er skrevet før. I denne boken er det ikke så mye plottet eller personene man husker, som alle de ulike kulturene McAuley skildrer.

Øyvind Myhre

En forfatter, fan og redaktør med sine meningers mot og solid grunnlag for egne meninger. Bokanbefaling er vanskelig, for han har skrevet mye innen ulike sjangre. Kanskje den elleville Følge en drøm, som stort sett foregår i helvete. Eller den norrønt inspirerte nåtidsthrilleren Pålgrims vandring, den Lovecraft-aktige Mørke over Dunwich eller En himmel av jern, der åpningskapitlet foregår på en fornøyelig skildret Norcon. Eller en av hans historiske romaner som Kongen og gudene, hvis man har lyst på et avbrekk fra det fantastiske. Eller… Myhre fortsetter å skrive og publisere bøker, så her er det mange mulige valg. Bare å hive seg uti.

Tim Powers

Powers er ekspert på å skrive historien bak historien, hele sannheten som skjuler seg bak fortellingen vi er blitt fortalt. Favoritten min er nok The Stress of Her Regard, om de store engelske dikterne fra romantikken og deres fatale omgang med vampyrer. Ikke minst fordi jeg hadde en lang samtale med Powers om dikterne og boken da han var æresgjest på Norcon i 2007.

James White

Pasifistisk og bevisst konfliktsky nordirsk katolikk som var verdens høfligste og mest tørrvittige æresgjest. Han er mest kjent for sine Sector General-fortellinger, om det galaktiske sentralsykehuset som må ta seg av de mest kompliserte sykdoms- og ulykkestilfellene blant alle mulige slags intelligensvesener. Novellene og de tidlige romanene derfra har en tendens til å bli gjentagende. Han lykkes merkbart bedre etterhvert, så prøv den glimrende Mind Changer. Og hvis du ikke er så glad i legeromaner og spesielt hvis du liker alternativ historie og heier på Irland og det irske, kan du prøve The Silent Stars Go By.

 

ra 3/6 2026

Fem favoritter – De første «wow»-bøkene

Jeg vet ikke om du også hadde det slik, men for meg var det noen få bøker som i særlig grad åpnet øyne og sinn for fantastisk litteratur og gjorde at jeg bestemte meg for at dette, det måtte jeg lese mer av. Bøkene nedenfor leste jeg for 56-58 år siden, da jeg var 9-11 år gammel. Jeg har utvilsomt glemt andre bøker jeg leste omtrent samtidig, og andre bare halvhusker jeg selv om de gjorde stort inntrykk. Det var blant annet en spennende guttebok om en reise til en av Neptuns måner (formodentlig Triton), hvis jeg husker riktig. Med aliens, skurker og mye eventyr. Som sagt, nesten glemt. Men bøkene under husker jeg:
 
David Duncan: Dark Dominion.
Den første «voksne» SF-boken jeg leste. Noen vitenskapsmenn og deres familier bygger en rakett som de kommer seg unna i. Jeg har faktisk boken ennå, men har ikke lest den om igjen siden, Bokomtaler forteller meg at den er virkelig usedvanlig dårlig. Så jeg lar antagelig være. Men dengang var den full av sense of wonder.
 
Brian Aldiss: Starship (Non-Stop i den britiske originalutgaven)
SF-bok nummer to jeg leste. Det er jeg sikker på. Aldiss’ debut som SF-romanforfatter. En usedvanlig god generasjonsromskipsbok. Som jeg har lest om igjen, ja, og som jeg til og med fikk en hilsen fra Aldiss i, i mitt slitte eksemplar mange år senere, da han var æresgjest på Intercon her i Oslo i 1994,
 
J. R. R. Tolkien: The Hobbit
Jeg leste, ble bergtatt og maste meg til å få LOTR i julepresang. Og da var jeg virkelig hektet.
 
De tre bøkene over fant jeg i bokhyllen til moren min, som også leste endel slikt – spesielt hard SF. Så jeg er litt arvelig belastet.
 
De neste viktige bøkene jeg husker tyder på at jeg var blitt interessert i sjangeren og lette etter mer. For de lånte jeg på skolebiblioteket etter anbefaling fra en kamerat som jeg leste mye sammen med disse årene.
 
C. S. Lewis: Out Of The Silent Planet og Perelandra. Jeg leste disse før jeg oppdaget Narnia-bøkene, og husket særlig vesenene på Mars og de flytende øyene på Venus. Senere lesing viste meg andre aspekter ved bøkene. Jeg prøvde meg på That Hideous Strength, men kom ingen vei. Det var først senere jeg leste den og fikk noe ut av det.
 
Den siste boken jeg vil nevne er Frankenstein av Mary Shelley. Anbefalt av en annen kamerat som fortalte levende om hvor skremt han var blitt da han leste den i smug etter sengetid. Det hørtes unektelig spennende ut…
 
Når jeg ser listen over, skjønner jeg at jeg var heldig i min introduksjon til fantastisk litteratur. De tre første som er listet opp var bokstavelig talt blant de første kanskje fem-seks bøkene jeg leste innen sjangeren. Resten kom litt senere og innimellom andre bøker, men er også av dem jeg husker best.
Hvordan er det med deg? Leste du noen bøker tidlig som gav deg lyst til å lese mer science fiction og fantasy? Og hva synes du om «mine» bøker, hvis du har lest dem?
 
ra 27/5 2026

Elisabeth Wheatley: Daindreth's Assassin (2021)

Jeg må innrømme at jeg allerede i utgangspunktet regnet med at dette ikke var min greie, og det var det da heller ikke. Grunnen til at jeg tenkte jeg skulle lese boken var at jeg hadde sett en god del småsnutter av forfatteren på YouTube, der hun enten hadde kløktige observasjoner om fantasy, morsomme diskusjoner mellom ulike typer romantisk fantasy og – ikke minst – opptredenene til Book Demon, som er så glad i bøker at det halve kunne være altfor mye - men gjenkjennbart for alle lesere. Disse er verdt å se. Boken, på sin side, var helt grei, det er ikke det, men heller ikke noe mer. Dette er første bind i en serie på fem, og jeg føler ikke noe behov for å lese resten.

Fortellingen er lagt til en generisk fantasy-middelalder. Amira er datteren til kongen i et lite kongedømme i et stort imperium. Hun er underlagt en forbannelse som gjør at hun må adlyde sin far uten spørsmål. Han har brukt dette til å trene henne opp til en effektiv drapsmaskin som tar livet av brysomme konkurrenter og fiender.

Daindreth på sin side er klok, vakker, snill, handlekraftig og arving til keiserriket. Men han er også besatt av en demon som truer med å ta over hans sinn og kaste imperiet ut i ondskap og kaos den dagen han overtar tronen.

Amira blir beordret til å drepe Daindreth. Dette går ikke som planlagt. Etterpå blir de tvunget inn i omstendigheter der de må omgås mye, og dere aner sikkert hva som skjer. Langsomt – via mange omveier, forviklinger, misforståelser, heftige følelser og konflikter der de lærer mye om seg selv, hverandre og den verden de lever i, blir de tidligere dødsfiender til kjærester. Noen ganger litt langdrygt. Spørsmålet er om de kan hjelpe hverandre til å bli kvitt sine respektive plager og lede seg selv og riket til en lykkelig slutt. Det er formodentlig det vi får vite i de avsluttende fire bindene.

Som jeg altså ikke har tenkt å lese. Andre blir sikkert bedre truffet av fortellingen og vil ønske å fullføre verket. Selv så nøyer jeg meg med et greit og småinteressant besøk i en undersjanger jeg kjenner lite til og ikke har så stor sans for, og lar det være med det.

RA 5/26

Fem favoritter – Norske novelleforfattere

Veldig lenge var novellen den dominerende formen innen science fiction. Spesialmagasiner bragte hver måned fortellinger fra både nye og etablerte forfattere. Noen av disse gikk videre til å skrive romaner. Etterhvert som magasinene av forskjellige grunner begynte å dø ut, ble romanen mer sentral  innen sjangeren. Men det er fortsatt en levende flora av noveller i anglo-amerikansk science fiction.

Også norsk science fiction og nabosjangrene har en solid novelletradisjon, både i og utenfor magasiner. Dessverre lider novelleformen i enda større grad enn norske SF- og fantasyromaner av glemselens slør. Det finnes for lite aktiv hukommelse og kontinuitet til at nye lesere oppdager utmerkede fortellere fra bare noen få år siden. Dessuten er det mange gode forfattere som bare utgav eller fikk utgitt en bok eller to innen sjangeren. Og det er lettere å overse en bok enn et helt forfatterskap på flere titalls utgivelser.
Flere av de ledende forfatterne i den første store fabelprosa-bølgen i Norge fra tidlig på 1970-tallet av, skrev noveller: Både Jon Bing, Tor Åge Bringsværd, Ingar Knudtsen og Øyvind Myhre skrev og fikk utgitt noveller og novellesamlinger.

Men her er et knippe (altså fem) novelleforfattere fra noen tiår tilbake som i de fleste tilfeller ikke fikk utgitt så mye, men som det virkelig absolutt er verdt å lese. De publiserte fortellingene sine i magasiner, fansiner og antologier. Langtfra alt ble samlet i bok, men alle fikk utgitt i hvert fall en novellesamling - som er nevnt nedenfor. Jeg kunne selvsagt ha valgt andre forfattere, for det er flere å ta av. Så det kommer kanskje en tilleggs-liste engang. Men disse liker jeg godt og det var de som falt meg inn denne gangen. Har du lest noe av dette, eller noveller av andre forfattere fra de første fabelprosa-tiårene her til lands? Hva synes du om det?
 
I alfabetisk rekkefølge:
 
Leonard Borgzinner (Geir Arne Olsen): Universets varmedød og andre selvmord

Trond Buland: SOS – Jupiter; Den lange drømmen

Einar Gjærevold: Ville fugler flyr

Reidar Jensen: Natten da stjernene falt ned; Mannen som kunne se hele verden; Historien som ikke ville slutte; Den ulykkelige samurai; Reisen til lykksalighetens øyer

Per G. Olsen: Død og ved godt mot i New York
 
RA 20/5 2026

Fem favoritter – Bøker av Ingar Knudtsen

Ingar Knudtsen (1944-2025) var en av Norges ledende forfattere av fantastisk litteratur. Han fikk utgitt omtrent 30 bøker. Dette spenner fra science fiction, spesielt i de første årene, via historisk fantasy med amasonebøkene, til det vi kanskje kan kalle magisk realisme og til slutt rene historiske romaner.

Her er et knippe med mine favoritter. Har du lest noen av disse, eller liker du kanskje andre bøker av Knudtsen?

Dimensjon S (1975)
En samling med science fiction-noveller fra Knudtsens tidligste forfatterskap. Hard, teknisk, poengtert.

Katteliv (1985)
Norsk forstadsliv sett gjennom øynene (eller sansene) til en katt.

Kalis sang (1991)
Knudtsens mest overdådige og sprudlende roman. En ung symaskinreparatør på terskelen til voksenlivet drister seg til å kjøpe et pornoblad – som viser seg å være noe helt annet. Dørene til en annen virkelighet blir åpnet, og det ender med kosmisk kamp.

Nord for Saigon (1992)
Vi følger to kvinnelige Viet Cong-soldater som i små glimt utvikler en mytisk forbindelse med det som kanskje er kvinnenes egne tidligere liv som militære ledere mot Vietnams fiender.

Ensomheten er en sang (2008)
Året er 1954 og en tenåring som har fått tuberkulose blir sendt på sanatorium. Undertrykkelse finnes ikke bare i de samfunnsmessige strukturer, men i forholdet mellom mennesker. Knudtsen var opptatt av begge deler – og av hvordan man kjemper imot.

ra 13/5 2026