Robert Harris: Fatherland (1992)

Jeg leste Robert Harris' Fatherland for et par år siden, og nå har jeg sett filmen. Det var endel forskjeller mellom boken og filmen, men få av endringene hadde konsekvenser for handlingen.  Stort sett var de nok begrunnet med å konsentrere settingen til Berlin. Filmens trofasthet mot boken gjør at man legger desto bedre merke til de endringer i fortellingen som faktisk er foretatt, og undres over hva begrunnelsen for dem er. Såvidt jeg kan se, er det tre endringer det er verdt å kommentere.

1) I filmen blir den kvinnelige hovedpersonen igjen i Tyskland - hun flykter ikke tilbake til Amerika. Dette er kanskje en naturlig følge av konsentrasjonen i settingen: Det er ikke lenger nødvendig å bruke henne til å dra til Sveits med materialet hovedpersonene oppdager.

2) Den mer uttalt optimistiske slutten på filmen, i og med voice-overen fra hovedpersonens sønn der det fremgår at Det tredje riket er falt og han selv ikke lenger er hjernevasket av nazistene.

3) Til slutt det mest underlige av alt, fordi det er en helt unødvendig (og tildels lite troverdig, tør man si det) endring som formodentlig må være gjort fordi en eller annen ikke likte fremstillingen i originalfortelingen, nemlig rollen til USAs president. I boken er det ikke tvil om at han er en skurk. Den kvinnelige hovedpersonen ønsker å offentliggjøre materialet hun har fått tak i bl.a. for å sette en stopper for hans planer om en tilnærming til tyskerne, og også for å avsløre hans egne skitne hender i forhold til tidligere kontakt med tyskerne.

I filmen er det annerledes. Der ser hun presidenten som en rettskaffen redningsmann og sørger for at det er han som får overlevert dokumentene. Dette fører til at han straks avbryter det pågående statsbesøket i Tyskland og enhver tanke om samarbeid mellom de to landene blir fullstendig uaktuell. Og presidentens navn? Joseph P. Kennedy. Her er han helten, ikke skurken. Undres på hvorfor det.

RA, 1997