Nancy Kress: An Alien Light (1989)

Den stæd hvori vi boer

Er trang og icke stoer 

Hva er det som bestemmer og endrer menneskers gruppetilhørighet, under hvilke forhold kan fiendtlige grupper bilegge sine stridigheter, hvilken rolle har vold i samfunnets dynamikk? Det er ikke små spørsmål Nancy Kress gir seg i kast med i An Alien Light. Men så er da Kress også en av de absolutt mest talentfulle av nyere SF–forfattere, og har tidligere blant annet vunnet en Nebula–pris.

Boken går for seg på planeten Qom, der det finnes to små teknologisk forholdsvis tilbakestående menneskesamfunn, som i uminnelige tider har vært i bitter konflikt med hverandre. Ute i verdensrommet er ged’ene iferd med å tape krigen mot menneskene, og de bestemmer seg for å bruke Qom som forsøksstasjon for å finne ut av hva det er som får mennesket til å fungere, og hvordan man kan utnytte dette i krigen mot dem.  Man anlegger derfor en by, avsondret fra resten av planeten, og lokker til seg folk fra begge samfunn på planeten. Nå skal de føres sammen i et mikrokosmos og utsettes for ulike stimuli for å se hvilke endringer det forårsaker i deres opptreden.

Hovedpersonene, som Kress beskriver med innlevelse og forståelse, er de som først og fremst er med på å bryte de tradisjonelle barrierer mellom de to grupper mennesker. En gryende erkjennelse av at verden plutselig er blitt for liten til å opprettholde samme voldsmønster som før, slåss med tradisjonell mistenksomhet. Ged'enes manglende evne til å forstå hvordan menneskesinnet fungerer er imidlertid gradvis med på å overbevise menneskene at de må samarbeide for å overleve.

Boken beskriver effektene på et samfunn og individene i det av å være innestengt, og – fra ged'enes synspunkt – de uberegnelige følger av sosial eksperimentering. Kress er også opptatt av hva økende kunnskap har å si for endringer i et individs livsopplevelse og adferd. Boken er samtidig et lavmælt men brennende innlegg for toleranse i møtet med det som er annerledes.

Først og fremst kan man imidlertid si at An Alien Light er en kjærlighetshistorie, en fortelling om hvordan kulturelle forskjeller blir overvunnet for dens skyld og ved dens hjelp. Kress skriver poetisk og klart, og føyer de ulike elementene i fortellingen sammen uten at det blir kunstig eller anmasende. Det er meget kompetent gjort. Hennes skildring av aliensene og deres artsbetingede vanskeligheter med å forstå mennesket er virkelig førsteklasses. Så selv de som ikke er enige med den analysen av voldens rolle som blir presentert mot slutten av boken som en slags oppsummering av hva som har gått forut, vil finne mye å glede seg over. Dette er en bok – og en forfatter – man ikke bør gå glipp av.

Nancy Kress:

An Alien Light

Avon Books, 1989

ISBN 0–380–70706–3

(ra 8/1990–g10)