Kort-benet i Vexten og støt af Statur
Harry Turtledove har i de senere år gjort
seg bemerket med noen romaner og en lang rekke meget gode noveller. Endel av
dem foregår i to bestemte parallellunivers. I det ene blir Muhammed ivrig kristen
i stedet for å starte for seg selv, hvilket fører til at Bysants gjør store
fremskritt i vitenskap og teknikk, og erobrer den kjente verden etter brysomme
kamper mot perserne og de nordlige barbarer. Endel av disse noveller ble for et
par år siden samlet til romanen Agent of
Byzantium, som når sant skal sies ikke var særlig vellykket som roman.
Da har det heldigvis gått langt bedre med A Different Flesh, der Turtledove har
sydd sammen fortellinger fra et univers der Amerika forble så uberørt av resten
av verden at mammuter, sabeltigre etc. samt homo erectus overlevde der og i tidens
fylde ble oppdaget av europeiske eventyrere og kolonister.
Det er naturligvis forholdet mellom oss og
homo erectus det først og fremst dreier seg om. Man skal ikke tenke lenge før
man skjønner at her er det rikelig med muligheter til å si noe om menneskeverd generelt.
Det er også et utmerket eksempel på hvordan fantasi og SF egner seg til satire
og til å undersøke brennbare problemer. Forholdene mellom oss og apemenneskene
i Turtledoves nye verden er et ironisk motstykke til forholdet mellom hvite og
svarte (og til dels innfødte) samme sted i virkeligheten.
I dette ligger det mange farer. Vel er det
slik at SF er ualminnelig godt egnet til å drøfte denslags, både på grunn av
den overfladiske distansen man kan skape og – i likhet med alle typer
skjønnlitteratur – på grunn av den følelsesmessige nærhet en god forfatter kan
mane frem. Men distansen i ytre henseende kan også føre til at man kaster alle
hemninger overbord og gir seg i kast med forkynnelse – religiøs, politisk,
eller av hvilken art det nå måtte være. Traktaten er selvsagt også en litteraturform,
men den er ikke en roman og selv om de to går an å kombinere på en vellykket
måte skal man være begavet for å få det til å fungere. De fleste forfattere må –
paradoksalt nok – nøye seg med mer innviklede og indirekte måter å få frem et budskap
på.
Turtledove knytter hele tiden paralleller
til Amerikas virkelige historie; fra første kapittel med nybyggere i Virginia som
får ungen kidnappet av en bande apemennesker, og gir seg ut på jakt på dem bare
for å oppdage at de er menneskelige likevel; til en nydelig pastisj over Samuel
Pepys’ dagbok der Pepys med utgangspunkt i faunaen i den nye verden oppdager utviklingslæren
midt på 1600–tallet; til de svartes frigjøring (vi er da mennesker,
vesensforskjellige fra apemenneskene, og dere kan ikke sette oss til apearbeide).
For apemenneskene blir naturligvis forfulgt og drept, slavebundet og utnyttet.
Mot slutten av boken øyner vi begynnelsen av deres frigjøringskamp – men også
av det nye slaveriet: Ikke som grovarbeidere og tjenere på plantasjene, men som
verger av en (all)mektig stat som til deres eget beste bestemmer hva apemennesker
bør tillates å gjøre, hva de kan brukes til og hvilke impulser de bør holdes unna.
Jeg hadde ikke lest mer enn en av de noveller
som boken er satt sammen av fra før, så jeg vet ikke i hvilken grad Turtledove
har forandret på dem for å få dem til å bli en helhet. Uansett er dette blitt
en helstøpt bok. Den er velskrevet, og spenner fra tragedie til farse. Dessuten
setter den igang tankevirksomheten, og vekker vår medlidenhet med de svake og
vår beundring for de sterke og gode egenskaper ved dem. En bok med over gjennomsnittet
halveringstid.
Harry Turtledove:
A Different Flesh
Worldwide
Library (Asimov), 1989
(ra 8/1990-g10)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar