Michael P. Kube–McDowell: Emprise, Enigma & Empery (The Trigon Disunity) (1985-1987)

Ett tja og to gjesp 

Michael P. Kube–McDowells serie The Trigon Disunity, som består av Emprise (1985), Enigma (1986) og Empery (1987) er ifølge Newsweek (sitert på omslaget) «Reminiscent of Arthur C. Clarke at his best». Nå er jo dette forsåvidt tvetydig (whose «best»?), men la oss starte med å slå fast at Newsweek tar feil, uansett.

Første bok går an. En gjeng vitenskapsmenn finner opp et apparatur som forhindrer deling av atomkjerner, og tror de har reddet verden fra krigens svepe da de nøytraliserer verdens atomvåpenlagre og kjernekraftverk. Resultatet er selvsagt en grusom, konvensjonell tredje verdenskrig for å sikre seg oljefelt o.l. Dessverre bruker krigen opp kraften fortere enn man greier å produsere den, og sivilisasjonen bryter sammen. Tilbake til 1700–tallet eller deromkring. Vitenskapsmenn er svært lite populære.

Tredve år senere oppfanger en skjult astrofysiker signaler på sitt pirat–radioteleskop: Aliensene er på vei! Resten av boken går med til å beskrive hvordan verdens leder bruker trusselen fra verdensrommet til å få jorden til å løfte seg etter håret tilbake til den teknologiske gullalder, og om møtet med aliensene og de uventede følger det får. Alt dette er rimelig ok fortalt, og med en viss spenning.

Men de to siste bøkene, Enigma og Empery, er et eneste langt gjesp som forteller hvordan det gikk videre. Uten originalitet, uten overraskelser, uten stil. Kube–McDowell putter inn noen metafysiske greier, det er vel derfra tanken på Clarke stammer, men det fører bare til rot og forvirring. Jeg skal ikke på noen måte påstå at det er det verste jeg har lest, men det er noe av det mest likegyldige. Doc Smith uten uskylden og livsgleden (og den ufrivillige humor) som gjorde Doc Smith verdt å lese, i hvert fall i små doser. To hele bøker skrevet som de verste passasjer i de senere Dune– eller Foundationbøkene. Jeg er lei meg for at jeg kastet bort tiden det tok å lese dem. 

Michael P. Kube–McDowell:

The Trigon Disunity

Emprise (1985)

Enigma (1986)

Empery (1987)

(ra 4/1989-g7)