Du falt i tyranniske Hænder....
Din’ Frænder for din skyld vild’ vove sit lif
Og torde det yderste friste
Tim Powers har klart det igjen. Ikke så godt
som i The Drawing of the Dark og The Anubis Gates, men mer enn godt nok til
å tilfredsstille de fleste som er blitt begeistret for hans forfatterskap.
Boken heter On Stranger Tides, og er
i likhet med de to forannevnte beretningen om hva som egentlig skjedde bak de
prosaiske begivenheter vi kan lese om i historieboken.
Nå er forsåvidt selv ikke de mondene begivenhetene
i dette tilfelle særlig prosaiske. Det merkelige farvann vi befinner oss i er
nemlig sjørøvertidens Karibiske hav. Vi følger John Chardagnac, en ung engelskmann
som reiser ut for å hente en større arv. På båten treffer han en vakker ung
dame, datter av en engelsk naturvitenskapsmann og alkymist som er på leting
etter ungdomskilden. John forelsker seg naturligvis. Da båten deres blir kapret
av selveste Blackbeard skjønner John at vitenskapsmannen og den fryktede sjørøveren
har gått i kompaniskap, og at de har meget skumle planer med hans utkårede. Hva
annet kan en forelsket gentleman gjøre enn å kaste seg hemningsløst ut i kampen
for å redde henne?
Dette er et lengre og mer innviklet prosjekt
enn man skulle tro. På veien får vi en lyrisk og manende reise gjennom deler av
det vakre Karibien. Dessuten er det hele tiden en spenning og driv uten like, og
plottet flommer over av barokke innfall, kjappe vendinger, utrolige redninger
og isende beskrivelser av det onde enkelte av hovedpersonene innlater seg på.
Ingen skal på noen måte komme og si at Powers tar lettvint på oppbyggingen av
sine bøker – man leser knapt fantasy for tiden hvor det skjer mer, og hvor det
som skjer er mer underholdende og litterært meningsfylt i seg selv ved siden av
at det bygger opp om helheten. Etterhvert har han også fått større herredømme
over språket, og er nå i mye bedre stand enn før til å bruke det til å få frem
stemninger og karaktertrekk.
Boken er full av sort magi. Ved første øyekast
kan det synes som om dette er et uappetittslig men moralsk og åndelig nøytralt
verktøy. Etterhvert merker man imidlertid at det foregår en seig kamp i de fleste
personers sinn mellom dem selv og de svært tvilsomme overnaturlige vesener de
har innlatt seg med om kontrollen over personligheten. Magi forderver, og selv de
snille som bruker det kun i nødsfall og under så kontrollerte former som mulig,
lider. Dette blir etterhvert et såpass fremtredende trekk ved fortellingen at
det antagelig har vært om å gjøre for Powers å få det frem. Også dette er sympatisk
ved en bok som ikke når opp til der aller beste vi hittil har sett av Powers,
men som ligger såpass over gjennomsnittet i nyere fantasy at man ikke vil angre
på å lese den.
Tim Powers:
On Stranger Tides
1987
(ra 8/1990-g10)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar