Se for deg en pueril Walt Disney–versjon av
Mark Twains A Connecticut Yankee in King
Arthur's Court, så har du sånn omtrent plassert Leo Frankowskis bøker om
den polske nåtidsingeniøren Conrad Stargard som plutselig befinner seg i Polen i
år 1231, husker fra historietimene at om ti år kommer mongolene til å legge
landet flatt, og bestemmer seg for å gjøre noe med det. Hittil er fire av fem bind kommet, nemlig
The Cross–Time Engineer, The High–Tech Knight, The Radiant Warrior og The Flying Warlord.
Frankowski skriver lett, underholdende og
aldri så lite glatt. Dette er gøyal tidtrøyte, og vil kunne tilfredsstille
mange hvis man ikke har for høye forventninger.
Skal man først henge seg opp i noe, kunne det
kanskje vært Conrads psyke. Han er polakk, MIT–utdannet sivilingeniør og skal
være from katolikk. (Bl.a. bortsett fra at han villig vekk tar imot alle kvinner
som går forbi – det er ikke få – og rasjonaliserer det bort sånn omtrent med
å si at nå er jeg i middelalderen, og da gjør det ikke noe. Dette er forresten
en holdning som går igjen også på andre felt i Frankowskis leke–middelalder).
Men han er samtidig lojal kommunist som mener at partiet har gjort en aldeles
utmerket jobb. Det er imidlertid privatkapitalisme han satser på for å oppnå
såpass innflytelse i det fortidige Polen at han kan begynne å påvirke samfunnets
oppbygging.
Dette rotet illustrerer bare hvor vanskelig
det er for en forfatter å være konsekvent og å forstå de overbevisninger han prøver
å formidle når han åpenbart ikke deler dem selv. I slike tilfeller kan selv de
som mest pietetsfullt forsøker å gjengi dem, havne på glattisen. Hos folk som
ikke synes det gjør så mye å tukle med innholdet i andres overbevisninger – som
f.eks. Frankowski – ender man vanligvis opp et sted mellom det patetisk komiske
og det irriterende.
Heldigvis får ikke disse forhold noe særlig
å si for fortellingen, som i og for seg er enkelt fortalt. Conrads mål er å
skape en hær som kan slå mongolene når de kommer. Da trenger han en industriell
base som er i stand til å produsere våpen og utstyr, og en mannskapsbase og samfunnsorganisering
som vil skaffe ham nok folk.
Jeg vet ikke om Conrad har lest L. Sprague
de Camps mesterlige Lest Darkness Fall,
men Frankowski har i hvert fall gjort det, og metoden Conrad bruker ligner veldig.
Han går sakte frem, foretar små endringer i eksisterende teknologi og bygger
seg gradvis opp til han når et punkt da han har makt nok til virkelig å slå seg
løs. Det Conrad starter med er å forbedre vevteknikker, introdusere moderne
bokholderi, folkeskolen og Playboy–klubber, foreta noen enkle forbedringer i metallurgien
og oppfinne brennevinet. Siden går det slag i slag, og når mongolene endelig
dukker opp i bind fire blir de møtt av en flåte kanonbåter, et lite men
effektivt flyvåpen, maskingeværet og en veltrent, velfødd og velutdannet hær på
150.000 mann. Faren fra øst må bite i gresset, hvilket naturligvis er en tilfredsstillende
tanke for en polakk.
Nå er selvsagt ikke alt kos og gøy. Conrad
møter betydelige vanskeligheter på veien, og som man vel kan tenke seg, er kulturforskjellene
enorme. Heldigvis får han god hjelp, ikke bare fra innfødte han møter, men også
fra en tidspatrulje som kommer innom en gang iblant og bruker en side eller to
på å kommentere hva som har skjedd. Det er blant annet de som utstyrer Conrad
med en sekk assorterte frø fra det 20. århundre like før han blir kastet
tilbake i tiden. Dette bidrar behendig til å revolusjonere landbruket. I starten
skjønner man ikke hva poenget med tidspatruljen er, bortsett fra å skaffe
Conrad billig og lite troverdig hjelp i krisesituasjoner, men i bind fire aner man
at de kommer til å bli viklet inn i resten av fortellingen på en dramatisk måte.
Skulle ikke forundre meg om Conrad ender med å grunnlegge tidspatruljen, på
slutten av siste bind i serien.
Mens man venter kan man slappe av med de
fire første bøkene, og glede seg over et livlig beskrevet Polen i det 13. århundre,
en – med visse forbehold – likandes og interessant helt, selv når han sprenger
grensene for det troverdige, og en hel skokk sjarmerende bipersoner med Conrads
ualminnelig begavede hest Anna (også hun god katolikk) i spissen.
Frankowskis smånasjonalistiske dagdrømmerier
og paternalistiske samfunnsvyer er imidlertid ikke bare hyggelige. På slutten
av bind fire skisserer han utførlig hvordan Conrad organiserte hæren etter seieren
mot gulingene, og om de enorme moderniseringsoppgavene den velvilligst tar på
seg. Frankowski sier han ser for seg et meget fritt samfunn. Samtidig har han i
praksis forbeholdt en liten og uhyre mektig elite å bestemme hvordan folk bør
bruke sin frihet. Akkurat her slår den idylliske fasaden sprekker, og noen år lenger
frem ser man for seg et uhyggelig og totalitært samfunn drevet av en organisasjon
man godt kan se på som en romantisk og effektiv versjon av hva kommunistpartiet
«burde vært». Men i forhold til fortellingen som sådan er dette egentlig pirk
for å finne på pirk. Det samme er egentlig også et par grove historiske bommerter,
som blant annet at Frankowski lar den spanske inkvisisjon opptre noen hundre år
for tidlig, og det attpåtil på en måte den nettopp ble til for å forhindre. Jeg
har også mine tvil om Conrad ville kommet like langt i virkeligheten som i boken
med sine tendenser til religiøs relativisme. Resten av verket – det er fortsatt
mye igjen – er helt ok bortsett fra kvinnesynet og andre små og større detaljer
av den typen vi har for vane å bekymre oss for nåtildags.
Conrad på sin side, trives utmerket i en
antiseptisk middelalder, og på godt og vondt er det hovedproblemet med bøkene.
Grei skuring som slapp–av – litteratur, men ikke begynn å tenke for mye over
det som faktisk står. Og dermed sitter man i saksen: For tenker man, blir disse
og lignende bøker fort så irriterende at man legger dem bort Men leser man mye
sånt uten å reflektere over hva man egentlig får i seg, ender man opp med et skall
av rosenrød uvirkelighet mellom seg og verden, naive forestillinger om menneskets
beveggrunner og en blind og farlig nedlatenhet overfor det som ikke passer inn
i ditt lille skjema. God lesning, så lenge det varer.
Leo
Frankowski:
The Cross-Time Engineer (1986)
The High-Tech Knight (1989)
The Radiant Warrior (1989)
The Flying Warlord (1989)
Del
Rey
(ra 8/1990-g10)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar