Orson Scott Card: Heartfire (Alvin Maker-serien 5) (1988)

Noe av det mest tiltrekkende med Alvin Maker–serien til Orson Scott Card er hvor høyt han har lagt listen. Det er spennende i seg selv å se i hvilken grad han greier å nå opp. Det virker nemlig som om det er i denne serien Card ønsker å forløse all sin trang etter å bygge det gode samfunn, og han gjør det ikke enklere for seg ved at dette skal skje ikke i det ytre rom eller i en fjern fremtid, men i et Amerika tidlig i det 19. århundre som for all del er svært annerledes fra det vi kjenner, men som han likevel fyller med personer og hendelser og mytologi som vi kjenner igjen og som øker identifikasjonen med den virkelige verden.

Heartfire er femte bind i Alvins søken etter Krystallbyen, som her i en bisetning for første gang eksplisitt blir identifisert med Guds stad på jord. Samtidig som vi foretar dette metafysiske spranget, er boken på sett og vis mer jordnær enn de forrige: Alvin innser at det å bygge det gode samfunn krever jordiske så vel som guddommelige virkemidler, og at rent politiske omstendigheter vil få innvirkning på hans muligheter for å virkeliggjøre Krystallbyen, hvilket jo er det han er kalt til. Så han drar avgårde for å studere et samfunn som er blitt kløktig og møysommelig bygget opp for å fungere godt – og som nesten har greid det. Dette er det puritanske Ny England, som i denne boken, i motsetning til tidligere bind i serien, fremstilles som et meget godt sted å leve. Det eneste skåret i gleden er at Ny England–samfunnet fornekter de overnaturlige kreftene som preger Cards alternativ–verden, og som Alvin så til de grader besitter. Disse blir i Ny England forfulgt som hekseri, og i prinsippet staffet med døden.

Sammen med sine følgesvenner (som her for første gang – litt nedlatende – blir kalt disipler), forårsaker Alvin et oppgjør om hekseriet og synet på gudegitte overnaturlige evner som sikkert etterhvert vil gjøre Ny England til et enda bedre samfunn og kanskje lette en eventuell løsrivelse fra England og tilslutning til De forente stater, som i Cards univers utgjøres av de midtatlantiske statene mellom et Ny England som fortsatt er tilsluttet et Storbritannia der den puritanske revolusjonen seiret, og kronkoloniene fra Virginia og sydover, der Arthur Stuart, regjerer som konge i eksil.

I forvandlingen av Ny England spiller en meget troverdig tegnet John Adams en sentral rolle. Som i tidligere bind i serien, er han slett ikke den eneste historiske personen vi møter og kan se hvordan fungerer under andre forutsetninger enn i vår verden. Blant de sentrale i denne boken er fugletegneren og mulig fransk kongesønn Jean-Jacques Audubon, som en kort tid blir en av følget til Alvin, og slaveopprørslederen Denmark Vesey. Men ved siden av Adams er den vi møter mest og som føles mest "riktig" Alvins tvilsomme lillebrors kompanjong Honoré de Balzac.

Resten av verden står nemlig ikke stille mens Alvin utøver statsvitenskap i praksis i Boston–området. Lillebror Calvin husker vi fra hans eskapader i Europa sammen ned Napoleon i forrige bind. Nå er han vendt tilbake til Amerika sammen med den franske dikteren, som er ute for å samle inntrykk før han setter seg til å skrive det han er overbevist om blir uforglemmelige romaner. I Camelot (Charleston i vår verden) treffer de på Alvins kone Peggy, som er i kronkoloniene for å studere det spørsmålet hun som seer er overbevist om er det mest skjebnesvangre kontinentet står overfor, nemlig slaveriet. Spenningene mellom syd og nord om dette spørsmålet er i ferd med å lede til krig, og Peggy ønsker å gjøre et siste forsøk på å unngå den men likevel gi slavene sin frihet og verdighet tilbake.

Det hvite slaveeiersamfunnet er mildt sagt lite mottagelig for slike ideer, og det hele blir enda mer komplisert når det viser seg at slavene i Camelot er tomme - de har bokstavelig talt ikke sjel, eller i hvert fall bare en avglans av en. I et forsøk på å finne ut av dette, blir Calvins sjel borte, og det blir opp til Peggy å oppdage hemmeligheten bak afrikanernes bruk av overnaturlige evner og å sette igang en kjede av begivenheter som redder Calvin fra døden og kanskje får ham på en noe rettere kjøl enn før, utløser en naturkatastrofe og et nesten–slaveopprør, og gjør krigen mellom nord og syd uunngåelig.

De par siste bindene av serien har vært interessante nok, men hatt et visst preg av å trå vannet mens man har ventet på at det skal skje noe. Med dette bindet er det kommet en ny giv inn i serien. Det er fordi Card har latt metafysikken ligge og konsentrert seg om politikken. Vi aner litt mer om hvordan Krystallbyen vil arte seg. Kan hende Amerikas forvandlig og samling er en del av prosessen vi må gjennom på veien. Men siden det nettopp er de metafysiske overtonene som har gjort serien interessant, får vi håpe at Card greier å integrere dette med den nye, politiske given som denne boken gir. Hvis ikke, kan det hele fort degenerere til nok en (over middels, men likevel) alternativuniversfortelling med en James Bond–aktig helt som ordner opp der de innfødte roter til. Alvins evner overgår vanlige dødeliges så til de grader at det må finnes noe sterkere å bryne dem mot hvis man skal unngå preget av en dårlig agentroman.

 

I dette bindet balanserer Card på kanten. Men det sjarmerende er at han har balansert på en eller annen kant i samtlige bind i serien. Det er så mange grøfter disse bøkene kunne gått i, og det er en bragd i seg selv at Card har unngått det hittil og greier å holde interessen vedlike om hvordan i all verden dette skal ende. Problemet er vel kanskje at enhver avslutning vil utelukke andre tenkelige avslutninger, og at serien slik sett er dømt til å ende i skuffelse. Men med sin intime bearbeiding av amerikansk mytologi og historie, tror jeg fortsatt at Card dersom han holder tungen rett i munnen kan komme til å skape et verk som kan røre ved amerikansk selvforståelse, og kanskje til og med for enkeltes vedkommende endre den, slik ha utvilsomt ønsker. For grunnmaterialet i Krystallbyen er det enkelte menneskets hjerte.

Orson Scott Card:

Heartfire

Tor Books, 1998. 326 sider

ISBN 0-812-50924-2