Bing & Bringsværd: Oslo 2084 (2004)

Jon Bing har en gang uttalt at science fiction–bøker ikke sier hvordan det blir i fremtiden; de forteller om hvordan det kommer til å gå galt. Dette kan tjene som en overskrift på den nyutgitte novellesamlingen Oslo 2084, som han har skrevet sammen med Tor Åge Bringsværd.

Boken beskriver en fremtid vi allerede aner konturene av: Ozonlaget er tynt og havnivået har steget. Oslos sentrum står under vann. Gjennomgangsfiguren i bokens fire fortellinger er en småparanoid privatetterforsker. Gjennom virksomheten hans får vi et blikk inn i en mulig videreutvikling av dagens genteknologi og informasjons- og overvåkningsteknologier, og de konsekvenser de har fått for bokens fremtidssamfunn.

Mesteparten av boken foregår blant de opphøyde fortauene over de stigende vannmassene på Grønland og Tøyen, og en betydelig del av sjarmen i boken ligger i kjærligheten forfatterne legger for dagen overfor denne delen av byen.

Dette er ikke tilfeldig. Både Bing og Bringsværd har tidligere bodd på Tøyen. Og for noen år siden flyttet Bing til Kampen.

–Selve Kampen figurerer imidlertid ikke i boken, bortsett fra en episode hvor hovedpersonen spaserer gjennom Kampen på vei til togstasjonen på Helsfyr, sier Bing. –På den annen side er det ikke tvil om at Kampen–boere i boken har godt utsyn til det meste som foregår i den.

Jon Bing og Tor Åge Bringsværd har i snart 40 år vært synonymer for science fiction og fantastisk litteratur generelt i Norge. Spesielt gjennom Gyldendals Lanterne science fiction–serie, som de hadde ansvar for utover 1970–tallet, presenterte de en rekke store navn innen sjangeren for et norsk publikum. Ved siden av dette har de oversatt, redigert og propagandert. De har laget hørespill og TV-serier. Og de har skrevet noveller og romaner.

Til å være Norges best kjente dobbeltforfatter siden Asbjørnsen og Moe, er det pussig nok ikke så stor del av det Bing og Bringsværd har utgitt som er samproduksjon.

–Vi har tidligere skrevet en god del dramatikk og noe fagstoff sammen. Men dette er første gang vi prøver oss på en skjønnlitterær bok, så det er noe nytt. 

Bringsværds forfatterskap er preget av en fabulerende stil som spenner over hele fantasifeltet. Bing er med sin vektlegging av teknologiske elementer og deres politiske og kulturelle konsekvenser kanskje en mer tradisjonell science fiction-forfatter. Det er mulig å kjenne igjen trekk fra dem begge i Oslo 2084, med sine hippie–lignende samfunn i t–banetunnelene, betraktninger over de moralske og rettslige aspektene ved redigering av folks minner, og jakt på ulver i Botanisk hage.

Blant Bings mest kjente bøker er den eksperimentelle Det myke landskapet (1970) og de populære ungdomsromanene om bibliotekromskipet Alexandria, Azur – kapteinenes planet (1975), Zalt – dampherrenes planet (1976), Mizt – gjenferdenes planet (1982) og Tanz – gåtenes planet (1984). En gammel romfarers beretning (1992) er en fin skildring av alderdom, datateknologiens besnærende muligheter og møter med fremmede kulturer. På Bings websider ved Universitetet i Oslo (www.uio.no) finnes det en bibliografi over hans forfatterskap frem til år 2000.

Mens Bringsværd etterhvert er blitt en av Norges mest mangslungne og produktive forfattere, har ikke Bing hatt tid til å prioritere skjønnlitteraturen like høyt. I 1988 ble han professor i rettsinformatikk ved Universitetet i Oslo. Bing har vært den fremste drivkraften i utviklingen av dette fagfeltet i Norge, og han regnes også som en internasjonal kapasitet på området. Han har også vært engasjert i offentlig kulturadministrasjon, og har bl.a. vært leder i Norsk kulturråd.

De faglige interessene smitter imidlertid over på skjønnlitteraturen, og heldigvis har Jon Bing fortsatt lyst til å skrive. For tiden holder han på med en ungdomsbok, som han håper å ha ferdig om noen måneder.

–Fantastisk litteratur er veldig morsomt å skrive, sier Bing. –Ved siden av de enestående mulighetene til å boltre seg, gir den mulighet til å sette ting i sammenheng. Se på det som en parallell til historiske litteratur, som handler om hvorfor vi er her vi er i dag. Fantasilitteraturen handler om hvordan vi kan komme dit vi vil i morgen. Det betyr ikke at fantastisk litteratur er spådomskunst. Det dreier seg ikke om å finne fram til hva som er mest sannsynlig, men å utforske noen av de mulighetene som ligger foran oss. På denne måten kan fantastisk litteratur være med på å vekke oss til ansvar for morgendagen vi skal leve i. (fra november 2004)

Bing & Bringsværd:

Oslo 2084 – Fire fortellinger om fremtidige forbrytelser
Pax forlag. 2004. 195 sider
ISBN 82-530-2687-0

- - -

Gamle Oslo under vann

Gjennomgangsfiguren i Jon Bings og Tor Åge Bringsværds fremtidsbok Oslo 2084 er en småparanoid privatetterforsker. Gjennom mysteriene han får i oppdrag å løse, får vi et blikk inn i en mulig videreutvikling av dagens genteknologi og informasjons- og overvåkningsteknologier. Mesteparten av handlingen skjer på opphøyde fortau over de stigende vannmasser på Grønland og Tøyen, og mye av sjarmen ved boken ligger i kjærligheten forfatterne legger for dagen overfor denne delen av byen.

Selve mysteriene er ikke så interessante. Men ved hjelp av blant annet hippie-kollektiver i t-banetunnelene, betraktninger over de moralske og rettslige aspektene ved redigering av folks minner og ulvejakt i Botanisk hage, får forfatterne flettet inn tankevekkende stoff om de politiske og kulturelle konsekvenser av den teknologiske utviklingen. Dette sammen med den fabulerende og optimistiske grunnholdningen gjør boken verdt å lese. (fra februar 2005)