Hans Sande: Det hjertet som vi har. Som og er kjøtt. (1992)

Sand i maskineriet

Det er kanskje like greit å sitere mesteparten av første side:

Det er gøy. Det er gøy å skrive på pese. Bokstavene på skjermen er helt jevne og lysegrønne. Jeg skriver det ned. Og så må de andre gjøre det. Jeg kan alle bokstavene. Men jeg kan ikke alle ordene. Men jeg kan flere ord enn de andre. Jeg kan dele opp ord som er for lange. Bok staver. Så blir det lettere for de som kan lese å lese. Så kan de gjøre det...

Mix masteren er for eksempel ødelakt. Mix masteren. Men det hjelper ikke å skrive det. For alle vet det først. Og ingen kan ordne den likevel...

Etter å ha lest ferdig Hans Sandes nye bok Det hjertet som vi har. Som og er kjøtt., forstår man at allerede her i begynnelsen antydes det som vil vise seg å være sentralt i boken: Forholdet mellom språk og handling, og mellom språk og makt; ulike tilnærminger til teknologi; mulighetene for å føre videre en sivilisasjon når dets medlemmer ikke lenger forstår hvordan den er bygget opp.

Opplegget er dette: Eter atomkrigen eller hva det var, har de voksne forlatt barna alene nede i tilfluktsrommet for å gå opp og speide. De kommer ikke tilbake. Barna klatrer etterhvert ut, og må klare seg selv. De starter med de bilder de har av de voksnes verden, og arbeider videre derfra. Boken er ganske pessimistisk. Alt forfaller, og valget synes å være mellom å tviholde på visjonen om og de etterhvert mer og mer magiske etterlevninger til en kultur man ikke forstår, eller å forfalle til det mest lavtstående barbari. De få tegn til selvstendig tenking og nyskapning blir fort knust av den ubarmhjertige verden omkring eller de andre barna og (etterhvert) deres etterkommere.

Det er mye man kunne kranglet på om denne boken, alt fra det banale faktum at bamsemumsen nok ville ha tørket ut i løpet av de kanskje 50 år handlinger går over, til mer grunnleggende antropologiske og kultursosiologiske forhold. Selv om det er en liten bok, tar den opp mye interessant på en stort sett vellykket måte – men skremmende og deprimerende. Og så handler den selvsagt like mye om oss som de overlevende etter en stor katastrofe.

I fan-miljøer er Hans Sande kommet i skyggen av andre SF- og fantasiforfattere. De som har lest noe av ham (og han er en produktiv forfatter) vil vite at det fortjener han ikke.

Hans Sande:

Det hjertet som vi har. Som og er kjøtt.

Gyldendal 1992, 115 sider

ISBN 82-05-20644-9

(ra 7/1993-kah5)