Ikke vet jeg hva slags forhold du har til
katter, men hvis du vil bli bedre kjent med noe du aldri riktig har turt å innlate
deg på, eller synes det er gøy å vite hva andre tror rører seg inne i hodet på
det merkelige vesenet du åndsfraværende driver og klør bak øret akkurat nå, er
det slett ikke dumt å lese Inqar Knudtsen jr.'s Katteliv. Den fant jeg ikke i voksenavdelingen, heller ikke i
barneavdelingen, men i ungdomsavdelingen til Halden Bibliotek, der de lokale
bibliotekarene har for vane å plassere alt som ser ut som om det kan være
science fiction eller fantasy eller er skrevet av en forfatter som har bedrevet
denslags ting før. I den grad dette leder lettpåvirkelig ungdom inn i folden, er
det utmerket. Men ellers skaper det problemer for de (forbausende mange,
egentlig) haldensere som er henfalne til denne type litteratur og som lever i den
illusjon at bibliotekvesenet ikke styrer folks bokvalg ved å plassere ting på
småsære steder der man ikke finner på å lete.
Det er to grøfter en bok om katter kan
falle i: Den kan bli overdrevent sentimental, eller en slags naturalistisk
sosial-darwinistisk «survival of the fittest»–sak. Knudtsen balanserer greit imellom,
og det er denne innfallsvinkel – denne grunnoppfatning av huskattens vesen om
man vil – som gjør boken god. Vi får vite om katten Makhnos («Historien om Makhno
begynte selvsagt med at han ble født. ..») oppvekst og opplevelser sammen med
menneskefamilien sin. Synsvinkelen veksler hele tiden mellom kattens og
menneskers, og da får man frem ganske greit ikke bare slikt som hvor
forskjellig et boligområde ser ut avhengig av hvem du er, men også en god del
ironisering omkring kattens og menneskenes forestillinger om hverandre.
Ved siden av dette, handler boken mye om
hvordan katt og menneske lærer å tilpasse seg hverandre («Pappa sa ‘NEI!’ Deretter
sa han ‘nei’. Så kom et ‘kanskje’. 0g til slutt sa han ‘ja’.»). Samt om kattens
dobbeltvesen: Kombinasjonen av instinkter og resultatene av samværet ned menneskene.
Akkurat dette kan faktisk lede de som er interessert i denslags til diverse
spekulering om emnet. Og for de yngre leserne lærerikt både om hvorfor dyr oppfører
seg som de gjør og hvordan man skal behandle dem.
Fire hadde lånt Katteliv før meg på biblioteket (blant annet Sindre, som hadde
etterlatt seg en regneprøve der han hadde fått alt riktig). Det er antagelig ikke
så verst. En bok som kan leses på flere plan, for å si det høytflyvende, og som
de fleste burde kunne få noe ut av.
Ingar Knudtsen, jr.:
Katteliv
Th. Blaasværs Forlag, 1985. 124 sider
ISBN:
82-90537-08-5
(ra 11/1986 g1)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar