Frederik Pohl: The Other End of Time (1997)

Hvem hva hvor?

«The thinking person’s Independence Day» sier Greg Bear på omslaget til denne boken som utkom omtrent samtidig med at filmen rullet over alle lerreter. Jeg er ikke noen stor Greg Bear-fan, men det betyr ikke at mannen ikke kan treffe blink, og uttalelsen er i grunnen en dekkende betegnelse på boken.

I stedet for ekle slemminger i enorme romskip som ønsker å fritere oss, gir en av de virkelige veteranene innen genren oss en mer – man nøler av flere grunner med å si realistisk i en sammenheng som dette – men i hvert fall en mer mangslungen og tvetydig historie.

I et fornøyelig og forsåvidt troverdig skildret år 2031 mottar jorden endelig et budskap fra stjernene – en mystisk beskjed som virker som en tegning av noen utenomjordiske vesener, og av universets undergang. Samtidig blir man var noen underlige signaler fra en forlatt romstasjon. Da en gjeng vitenskapsfolk og astronauter drar opp for å undersøke, viser det seg at romstasjonen har fått installert et port til et annet sted. Menneskene blir kidnappet og holdt innestengt mens ting skjer rundt dem. Det er tydelig at de i en en eller annen forstand er studieobjekter og forskningskaniner.

Men i hvilken forstand? Og hvorfor? Og av hvem? Sånt er ikke så lett å finne ut av, selv når de etterhvert møter sine fangevoktere. Det briljante med boken er nemlig nettopp dette at personene i møte med det fremmede ikke vet eller forstår noen ting. Er de brikker? Foregår det et spill?  Er de i så tilfelle en del av det? Er det en krig på gang mellom to galaktiske raser? Og hvis det er to grupperinger og de er i en eller annen slags uforståelig konflikt med hverandre, hvordan skal man vite hvem man skal holde med?. Det er ikke det at dette er så vanvittig godt skrevet. Slik sett er boken bare såvidt over gjennomsnittet. Men holdningen kan man bare applaudere. Og nei, jeg skal ikke med et ord antyde om eller i hvilken grad denne forvirringen varer hele boken gjennom. Den er verdt å lese for å finne svaret. Pohl er et eksempel på at ikke bare er de gamle eldst, de er også noen ganger best når det gjelder å skrive gjennomtenkt og kompetent science fiction til hverdagsbruk.

Frederik Pohl:

The Other End of Time

Tor Books, 1997. 348 sider.

ISBN 0-812-53519-7

ra 1998