Gourmeten er Gurronsevas, alment anerkjent som galaksens fremste mesterkokk. Han har nådd toppen av sin karriere innen den galaktiske restaurantbransjen og trenger nye utfordringer. Derfor tar han jobben som sjefsdietetiker på Sector General, og setter igang med å løse det hittil uløselige: Å gjøre sykehusmat tiltrekkende.
Dette åpner for mye underholdning etterhvert som Gurronsevas, som hverken kjenner sykehusrutine eller alle rasers behov og egenart, setter igang med sine forbedringer. Alle anerkjenner at smaken blir bedre for dem maten er myntet på –men hva med virkningene på andre raser? Og ikke minst – hvilke følger får det i et lukket og skjørt sykehusmiljø når Gurronsevas begynner å endre på måten de ulike pasientgrupper inntar maten? Etter en særskilt katastrofal episode må han gå i dekning mens han venter på en avgjørelse om han skal få lov til å bli eller ikke.
Det gjør han ikke. Men det er fordi han blir sendt på patrulje sammen med endel andre sentrale personer i serien til en problemplanet som har avvist alle fremstøt om den medisinske hjelpen den så åpenbart trenger. Gurronsevas får bli med som en desperat nødløsning. Når alt annet har sviktet, har kanskje ikke–medisineren noe å bidra med?
Det viser det seg at han har, og det er i denne delen av boken White hever fortellingen til noe litt mer enn den småmorsomme oppfinnsomheten som er standardkjennetegnet til Sector General–serien. Grunnproblemet til rasen som bebor planeten er at de er kjøttetere i en verden der det nesten ikke er kjøtt igjen. De kan overleve på ikke–animalsk føde, men de har meget dype kulturelle sperrer mot å innlate seg med grønnsaker. Det er opp til Gurronsevas ikke bare å finne ut hvordan vegetarmaten kan gjøres mer appetittvekkende, men å finne ut hva som ligger til grunn for aversjonen mot annet enn kjøtt, for å se om rasen kan hjelpes ut av den kulturelle bindingen de er kommet i.
Som man kan tenke seg, berører dette en rekke interessante moralske, semantiske, økologiske og kulturantropologiske problemstillinger, i tillegg selvsagt til at sammenligninger med vår egen situasjon jo ligger på lur ikke så langt under overflaten. Man skal kanskje ikke overdrive hvor mye White går inn i disse problemstillingene. Han er ingen «dyp» forfatter i den forstand. Men han er i stand til å introdusere litt vektigere temaer enn hva som ofte er vanlig i enkel romopera.
Nå er det for all del variasjoner i kvaliteten på hans fortellinger, ikke minst kanskje nettopp i de hittil ti bøkene i Sector General-serien. Han har en grunntone av sjarmerende anstendighet og glimt i øyet som gir hans bøker en viss interesse uansett, men enkelte av dem har en tendens til å bli skjematiske. De beste i serien, derimot, som den moralske thrilleren The Genocidal Healer fra 1992, er vel verdt å få med seg selv for folk som ikke liker legeromaner. The Galactic Gormet er midt på treet i Sector General-sammenheng, med en klar standardforskjell mellom første og annen del. På minussiden har den visse anstrøk av problemet White iblant har hatt tidligere i serien med å få romanene til å henge sammen (dette skyldes ofte at romanene har vært sammenlappede noveller, men det synes ikke å være tilfellet her). På plussiden slipper vi denne gang seriens hovedperson Dr Conway, en pappkarakter som White utstyrte med såpass store begrensninger fra begynnelsen av at det kanskje er forståelig at han i de senere bindene av serien er blitt skjøvet mer og mer i bakgrunnen. Verden og science fiction med den har endret seg mye siden begynnelsen av sekstitallet. White er på ingen måte den som har hevet seg på enhver motebølge, men det er interessant å se i en serie som har gått over så lang tid hvordan personer og problemstillinger til en viss grad har endret seg som en refleksjon på endringer i sjangeren. Dette er ikke stor litteratur, men det er human og underholdende tidtrøyte.
James White:
The Galactic Gourmet
Tor Science Fiction, 1996. 312 sider
ISBN 0-812-56267-4
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar