Ingen skal greie å overbevise meg om at James
Tiptree jr. skriver bedre romaner enn noveller. Men i og med at novellene hennes
er i mesterklassen betyr dette at selv romanene går utenpå det neste som skrives
av science fiction. Brightness Falls
From the Air (1985) er siste skudd på stammen. En bok med enormt driv og stappfull
av mysterier.
Her på denne eventyrlig vakre planeten Damien hvor 16 mennesker
er samlet for å overvære siste bluss av en menneskeskapt nova: Hva for en
unevnelig grusomhet har foregått her? Og når man har fått vite det: Er noen av disse
menneskene skurker, i tilfelle hvem? 0g hva slags storslagne og forferdelige
ting kommer til å skje når den myrdede stjernes nova lyser opp for siste
gang? I det hele tatt. Øynene sitter klistret til sidene, og man merker ikke timene
som går (boken er på nesten 400 sider) etterhvert som man med økende uro blar om og
får avdekket fortidens ugjerninger og hva det er som egentlig motiverer de forskjellige
personene i boken. Spenningen holdes vedlike hele veien, hvilket ikke er så lite
av et kunststykke i seg selv.
Dessuten er planeten unaturlig vakker (jada, også
den litt urovekkende grunnen til det får man til slutt vite), de innfødte
fascinerende, og de ymse personers personlighet og problemer rimelig
interessante (og hva kan man si til en verden der folk spiser Saniches og
Morpleases?). Dessuten er det et litt originalt opplegg med tidsforskjeller. Og
på det mer alvorlige plan, litt betraktninger omkring dette ned rett og urett
og straff og hevn. Om kontrastene mellom hva egoisme og kjærlighet kan lede et
menneske til, og om hva man er villig til å gjøre for en overbevisning. Samt om
forholdet mellom ens overbevisninger og hvordan verden ser ut. Ikke så verst,
altså. Absolutt en bok man vil huske. Neppe som skjellsettende klassiker, men
endel hakk over hverdagskost.
James Tiptree, jr.:
Brightness Falls From The Air
Tor
Books, 1985. 382 sider
ISBN:
0-812-55625-9
(ra
11/1986-g1)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar