S.M. Stirling: The Change / Emberverse-serien (2004-2018)

Kjedelig og litt sær vandring gjennom Amerika

Lenge tenkte jeg at nei, jeg får vel lese ett bind til i tilfelle det faktisk skjer noe denne gang. Det var tross alt litt spennende i begynnelsen, da sivilisasjonen kollapset og folk måtte lære å klare seg uten, med masse slåssing mellom ulike grupperinger som man allerede nesten fra starten aner at ble skjøvet diskret i bestemte metafysiske og ideologiske retninger av en eller et eller annet (forfatteren gjør det veldig lett for seg selv noen ganger). Og noen av karakterene er småinteressante.

Men etterhvert blir det helt uutholdelig. De drar gjennom Amerika. Hver gang de kommer til et nytt sted og blir bedt på middag, får vi en lengre utredning om lokale jaktteknikker og matressurser og hvilke urter det er best å bruke i tilberedning av dyret, samt en innføring i hvordan samme mat lages litt annerledes lenger oppi dalen. Så kommer beskrivelsen av klærne lokalbefolkningen bruker. Hva de er laget av, hvordan de har skaffet seg råvarene, hvordan de har vevd eller sydd dem, og ikke minst en innføring i farging og pynt.

Men det er først etter at vi har vært gjennom alt dette at forfatteren trekker pusten, retter sitt blikk majestetisk utover og begynner å utbre seg om det som virkelig interesserer ham, nemlig våpnene deres. Side opp og side ned med metallutvinning, smiing, hvordan å få balanse i knivene og spenst i buene med tresortene som vokser akkurat her, og vipps så er du over i neste bind uten at det egentlig har skjedd noe eller du er kommet deg videre i det hele tatt.

Så er det også annet man kan henge seg opp i. Stirling lener seg vel mye på opplevelser og stemning fra egen eller andres levende rollespill. Og etterhvert vemmes man mer og mer over forfatterens stort sett ubekymrede forkjærlighet for føydalisme, sterke, eneveldige ledere og det selvfølgelige og rettferdige i arvelig overføring av makt.

Jeg har nok lest åtte eller ni av det jeg ser til slutt ble til femten bind, men med stadig sterkere følelse av fortvilelse og ork. Da Stirling begynte å introdusere neste generasjon som hovedpersoner, rev jeg meg heldigvis løs. Det er noen år siden, og jeg kan rapportere at jeg er lykkelig og ikke har abstinenssymptomer.

S.M. Stirling: 
The Change / Emberverse-serien 
(2004-2018)

ra 2020