Ward Wagher: Commonwealth Rising (Another Pennsylvania 3) (2026)

For noen år siden flyttet forfatteren Ward Wagher til Pennsylvania, og bestemte seg for å feire med å skrive en bokserie derfra (dette forklarer han i forordet til første bind). Og han gav seg selv rent bord.

To kamerater drar på en kort jakttur. Da de kommer tilbake, er bilen borte. Det er også veien. Da de begynner å gå, ser de at også bygningene er borte. De er blitt transportert til en folketom og gjengrodd versjon av sitt eget hjemsted.

Metakonseptet til Wagher, som går igjen som grunnlag for alle av hans mange bøker innen alternativ historie og romopera, er at et mislykket eksperiment mikset ihop tidslinjene fra utallige parallelle universer - som nå må finne ut av hvordan å leve sammen.

For Pennsylvania er naturligvis ikke helt tomt. Etter en vinter med grundig skildring av hvordan kameratene overlever i villmarken, blir de ledet til en norrøn-aktig landsby som også er blitt transportert ut av sin tid, sammen med en folketom middelalderborg full av matforsyninger, våpen og verktøy. Kameratene inntar en naturlig lederrolle i landsbyen, og setter med sin overlegne kunnskap igang med det sivilisatoriske prosjektet nesten alle som befinner seg i en lignende situasjon i science fiction-bøker prøver seg på. Mer effektivt jordbruk, kull- og metallutvinning, bedre smedkunnskap og så videre.

Forsyningene fra borgen trengs. Det tar tid før landsbyboerne er selvforsynte, utmerket jaktterreng til tross. Og området er ikke fullt så folketomt som de tror. De blir angrepet av lokale stammer. Heldigvis blir de i avgjørende øyeblikk hjulpet av den meget myndige middelaldrende kvinnelige skytsengelfiguren som går igjen i nesten alle av forfatterens bøker. Dette er en meget lettvint måte for Wagher å la sine personer komme ut av leie kniper, men som hun forklarer, så har hovedpersonene et oppdrag her i verden, og da må det til det som må til.

Her er det mye action og langsom sivilisasjonsbygging, men ikke så mye annet. Wagher er ikke akkurat kjent for dype personskildringer. Men litt utvikling er det, og ikke minst er det positivt at noen av bifigurene får lov til å briljere etterhvert.

I bind to etablerer landsbyen kontakt med en vennligsinnet innfødt stamme et par dagsmarsjer unna, og oppdager på omtrent samme avstand i en annen retning en bit av en småby fra omtrent samme tidsalder og et nærliggende parallellunivers som jaktkameratenes. Der er det mye nå ellers ubrukelig stål som kan smis om til avanserte verktøy, en liten helsestasjon og ikke minst byens bibliotek. Der finner heltene våre mye nyttig litteratur som er til hjelp i sivilisasjons- og utviklingsbestrebelsene. Småbyen har imidlertid et problem: en stor del av innbyggerne ikke har peiling på hva de må gjøre for å overleve, men er heller ikke interessert i å gjøre noe. De venter på at noen andre skal komme og ordne opp, kanskje myndighetene. Heltene våre og deres allierte i byen fører en seig kamp for å overtale folk til å ta ansvar selv.

Utviklingsarbeidet fortsetter her i bind tre. Det store prosjektet denne gang er å bygge veier mellom de tre samarbeidende steder, den norrøne landsbyen, de innfødte og småbyen. Dette vil kreve enorme ressurser og lang tid, men vil gi store gevinster i å lette kommunikasjon og handel.

I mellomtiden dukker det opp nok en gjeng, kanskje fra fremtiden, i hvert fall fra en teknologisk mye mer avansert sivilisasjon enn noen av de andre vi har møtt hittil. De trenger absolutt hjelp for å klare seg gjennom vinteren, men forventer at naboene skal stille opp uten at de selv skal behøve å gjøre noe som helst, siden de åpenbart er det overlegne folkeslaget. Dessuten er de vegetarianere og nekter å spise kjøtt. Dette skaper problemer, og i slutten av bindet er situasjonen fortsatt ikke helt avklart.

Så er det bare å vente på neste bok. Det tar sikkert ikke så lang tid.

 

RA 10/2026