B. Andreas Bull-Hansen intervjuet i programboken til ReConnaissance, 2000

 –Det virker som om folk tar bøkene innover seg og får et personlig forhold til dem.

B. Andreas Bull-Hansen intervjuet i programboken til science fiction–kongressen ReConnaissance, Bergen 31. mars–2. april 2000.

–Jeg begynte å skrive da jeg var 19. Et indre kart åpnet seg for meg, og det ble bare mer og mer detaljert etterhvert. Jeg visste straks at jeg hadde mye å fortelle.

ReConnaissances æresgjest B. Andreas Bull-Hansen har gitt ut en bok i året siden Syv historier fra Vestskogen utkom i 1996. De tre siste, som alle inngår i serien Horngudens tale, er de eneste norskskrevne utgivelser i Tidens fantasy-satsing. Forfatteren selv er imidlertid ikke komfortabel med denne merkelappen:

–Jeg har aldri tenkt at det jeg skriver er fantasy. Jeg skriver litteratur. Sjangerbetegnelsen blir brukt av enkelte fordi jeg skriver det jeg føler for og legger fortellingene til en verden som ikke er vår egen. Men jeg er ikke spesielt opptatt av fantasy. Når det for eksempel gjelder mytene jeg bruker i mine bøker, leser jeg dem i originalkildene uten å gå veien om fantasilitteratur. Jeg har ikke lyst til å være bundet av en sjanger og tro at jeg må skrive slik eller slik. Å stå fritt er en selvfølge for meg, og jeg føler at jeg er på rett spor. Jeg har ikke veldig stor lyst eller behov for å se hva andre eventuelt gjør ut av det samme materialet.

–Hva er det som karakteriserer bøkene dine?

–Personskildringene er svært viktige. Det er helt grunnleggende for meg å skildre realistiske mennesker. Du finner ingen tradisjonelle helteskikkelser i mine bøker, men sammensatte mennesker med både gode og dårlige trekk. Sammenlignet med mye fantasy, er min verden mer realistisk. Det er mindre magi. Hverdagen går med til å skaffe mat og varme. Den typen kamp for tilværelsen er mer spennende og nær oss, fordi den angår oss alle. Når det gjelder det teknologiske og kulturelle nivået, kan man kanskje si at min verden gjenspeiler variasjonen i vår egen verden for tusen eller 1500 år siden. Jeg leser da også mye arkeologi og historie – ikke for å bruke det direkte i min verden eller for å se at det jeg skriver "stemmer" i forhold til Nord-Europa på 800-tallet, men for å forstå de historiske prosessene. Hvordan ting påvirker hverandre, og hva slags utvikling samspillet mellom ulike elementer fører til.

B (for Bjørn) Andreas Bull-Hansen ble født i 1972 og bor på Nordstrand i Oslo. Ved siden av å skrive, drev han i mange år aktivt med styrkeløft. Han er to ganger norgesmester og har deltatt i VM og EM. I tillegg holdt han på å bli siviløkonom.

–Jeg gikk fire år på BI, men fikk kontrakt på den første boken midt i den avsluttende eksamensperioden. Da skjønte jeg at jeg kanskje hadde mulighet til å leve av det jeg virkelig likte å gjøre, nemlig å skrive, og tok sjansen på å bli forfatter på heltid. Samtidig ble jeg rammet av en bilulykke, og det satte livet i perspektiv og tvang meg til å ta noen viktige valg. Jeg fullførte aldri diplomoppgaven, men jeg angrer ikke. Jeg føler meg privilegert over å kunne holde på med det jeg vil, og leve av det.

Å skrive er imidlertid bare en del av jobben.

–Det er både spennende og litt av en ære å bli invitert til ReConnaissance. Jeg liker å ha kontakt med leserne. Blant annet driver jeg en del med høytlesning. Det hjelper også på skrivingen. Jeg legger nemlig vekt på øret. Tekster skal høres godt ut. Det dreier seg om innlevelse. Ved å gi personene stemme, gir du dem sjel. På opplesninger treffer jeg dessuten folk som ikke har vært borti bøkene før, og får dem inn i universet mitt.

Og responsen har ikke uteblitt:

– Horngudens tale fanget raskt et til norske forhold å være stort publikum. Jeg har fått rundt 300 henvendelser angående særoppgaver om bøkene, og jeg får stadig e-post fra lesere. Mange spør om jeg kan fortelle noe av handlingen fra den neste boken i Horngudens tale. Det vil jeg naturligvis ikke, men jeg svarer at den kommer til høsten og ber leseren smøre seg med tålmodighet. Og i forrige uke ble det til og med avholdt et levende rollespill basert på en av bøkene. Det synes jeg er veldig smigrende, at noen blir så engasjert at de tar utgangspunkt i miljøet og dikter videre på det. Det virker som om folk tar bøkene innover seg og får et personlig forhold til dem. De betyr noe for den enkelte leser. Og det er viktig for meg.

Intervju ved Rolf Andersen i desember 1999